– og litt om hvorfor grammatikk kan være vanskelig

Språklig struktur blir alltid uttrykt sammen med et innhold. Setninga Makaronien hoppet ut av kjelen og spyttet meg i fjeset har et overraskende betydningsinnhold, men er grammatisk sett helt streit. Omvendt er I koker makaronien kjelen ikke så grei grammatisk sett. Det er imidlertid vanskeligere for de fleste av oss å si eksplisitt hvorfor den sistnevnte setninga ikke fungerer (at kjernen i preposisjonsfraser ikke kan flyttes fram til forfeltet i norske setninger uten at utfyllinga følger med).

Det er krevende å ha samtaler om abstrakte grammatiske kategorier som «preposisjonsfrase», «genus», «gradbøying» eller «bestemthet». Ofte kan opplæring i grammatikk dreie seg om å gjenta det læreren gjør, lære seg en mekanisk oppskrift på en «analyse» for å komme fram til et riktig svar. Noe av grunnen til at slike arbeidsformer er vanlige, kan nettopp være at grammatikk er abstrakt og konseptuelt krevende. Da er det enklere å forholde seg til enkle utfyllingsoppgaver eller mekaniske setningsanalyser. Språklig struktur er imidlertid ikke så enkel og kjedelig som slik undervisning kan gi inntrykk av – norsk grammatikk har for eksempel mange uutforska sider, ellers hadde ikke språkvitere hatt mye å holde på med. Kan ny språkteknologi som ChatGPT brukes til å gjøre grammatikkopplæring mer utforskende?

Ved hjelp av ChatGPT er det mulig å eksperimentere med norsk språkstruktur og sette ord på hva som skjer. Gi elevene eller studentene i oppgave å finne på en ny versjon av norsk der en grammatisk kategori eller bøyingstrekk enten er tatt vekk eller lagt til. De kan få eksempler på hva som kan tas vekk:

• genusbøying, bestemthetsbøying, flertallsbøying, tempusbøying eller andre bøyingskategorier, ulike fonem
• fast ordstilling (eller noen ordstillingsregler)
• en hel ordklasse, f.eks. adjektiv, konjunksjon, osv.

eller hva som legges til:

• totallsbøying (dualis), futurum som tempustrekk, aspektbøying av verb (slik at f.eks. har spist ikke uttrykkes med sammensatte verb, men med en bøyingsform, f.eks. spis-ka) personbøying av verb (her kan dere hente inspirasjon fra språk dere kjenner), osv.
• mer eksotiske trekk: gradbøying av adjektiv med bøyingsendelser som betyr «mindre», «minst», verbbøying etter høflighet, sannhetsgehalten i det som blir sagt osv.

Språket dere setter sammen, kan ev. være det språket dere ser for dere at norsk er om noen hundre år. Eller dere kan justere tilbake grammatikken i språket til omtrent slik den var i norrøn tid, men med mer regelmessig (eller litt forenkla) bøying (ellers tar det tid å forklare ChatGPT alt sammen) og med moderne ordforråd.

Under følger et eksempel (takk til Bernt Ø. Thorvaldsen for tipset!):

Urd: Lag et kunstig språk for meg. Det skal likne på norsk, men kun inneholde tre vokaler. Hvilke vokaler velger du?

ChatGPT: Det er en interessant forespørsel! Før vi begynner, vil jeg bare påpeke at å lage et helt språk er en veldig stor oppgave, men jeg skal definitivt gi deg en begynnelse.

For å lage et språk som ligner på norsk, men bare inneholder tre vokaler, ville jeg valgt vokalene «a», «i» og «o». Disse er sentrale i mange norske ord og vil gi oss et bredt spekter av lyder å jobbe med.

Her er noen grunnleggende regler for dette nye språket, som vi kan kalle «Trivokalisk»:

Alle vokaler i eksisterende norske ord erstattes av «a», «i» eller «o» basert på nærmeste lyd. For eksempel, «e» og «æ» kan erstattes med «a», «y», «ø» og «u» kan erstattes med «o», og «ei», «y» og «ø» kan erstattes med «i».

Hvis et ord inneholder en vokal som ikke er «a», «i» eller «o», erstattes den med den nærmeste vokalen i henhold til regelen ovenfor.

Konsonanter forblir de samme som i norsk.

La oss prøve noen eksempler:
«Jeg elsker OpenAI» blir «Jag alskar OpanAI».
«Hvordan går det?» blir «Hvordan gār dat?».

Urd: Det ser lovende ut. Kan du slå sammen presens og preteritum og heller lage en nøytral tempusform med endelsen -um? Skriv for eksempel om setninga «Det bodde mange i bygdene før, men nå bor det flere i byene».

ChatGPT: Ja, absolutt. Å ha en nøytral tempusform kan forenkle verbkonjugasjonen i det nye språket. For å gjøre dette, kan vi legge til endelsen «-um» for å indikere denne nøytrale tempusformen. Her er din forespurte setning oversatt til «Trivokalisk» med de foreslåtte endringene:

«Dit bodum manga i bogdana før, man nå borum dit flara i byana.»

Her er hva vi har gjort:
«bodde» og «bor» er blitt «bodum».
«mange» og «flere» har blitt «manga» og «flara».
«bygdene» og «byene» har blitt «bogdana» og «byana».

Urd: Fint. Kan du oversette diktet Enetale av Hans Børli til trivokalisk?

ChatGPT: Så klart, her er en oversettelse av Hans Børlis «Enetale» til «Trivokalisk»:

Anatala
Jag fikk ikka så latt
godfolk i tala.
Da forsto mig ikka, sa da.
Skjōnt jag lārtum sprākat mit av vindan
som mammulum rundt alla laftknutar, skogan
som susum langs alla stiar, blodat
som bankum i alla ārar,
så forsto da mig ikka. Man
jag gavum ikka opp,
jag snakkum så hōgt vad mig sjōl at
mannaskana var nōdt til ā hōra dat.
Da kalltum da mig an stōlla.
Ja Ja –

(I dette eksempelet skulle jeg ha huska på at /u/ ikke var en vokal i det nye språket.)

Fordelen med å få ChatGPT til å produsere setninger på det nye «språket» er at det gjør det raskere å enklere å se effekten av små grammatiske uttrykk. Det kan være vanskelig å komme på gode eksempelsetninger sjøl, og med dette hjelpemiddelet får man testa ut mange flere varianter av norsk på kortere tid.

Lykke til!