forsterker

«Språk er rart, ass»

Standard

Skam-ungdommene bruker mange småord. Hva er greia med det, a? Og hva betyr egentlig ordet ass?

Ass er en kortform av altså, og er ett av mange småord vi kan bruke for å endre nyansen av det vi sier. Slike ord kalles pragmatiske partikler, og brukes blant annet til å forsterke (Du kan’ke bare slå noen i huet med ei flaske, liksom) eller dempe (Jeg bare trenger litt space). Pragmatiske partikler kan plasseres på veldig mange steder i setninga, men ass kan, så vidt jeg veit, bare plasseres bak: Da er du naiv, ass.

Jan Svennevig har forska mye på pragmatikk og talespråk, og skriver i denne artikkelen at det er ideen om at ord er til for å beskrive verden, som ligger til grunn for nedvurderinga av partikler som liksom, ass og bare. Det gjør at slike småord virker unødvendige, sjøl om de brukes svært ofte i muntlig språk.

En annen grunn til at pragmatiske partikler nedvurderes, er at de er assosiert med ungdomsspråk. Det som nedvurderes av de voksne, blir ofte oppvurdert av de unge. I tillegg til å bruke ass og liknende ord av funksjonelle grunner, bruker ungdommen dem også for å markere gruppetilhørighet.

Hva brukes ass til? Slik jeg oppfatter dette ordet (jeg har ikke forska på det!), har det hovedsakelig en forsterkende funksjon (eksempler fra kommentarfeltet til Skam):

  • Elsker denne serien, ass.
  • Eskild er søt som vil hjelpe Isak, men ellers takk ass.
  • Noora, ass. Min nye heltinne.
  • Språk er rart ass. (!)

I tillegg brukes ass ofte når man vil overbevise noen om at det man sier er sant eller viktig: Det her må du se, ass. Og det er som regel snakk om forsterking av en følelse eller en mening om noe, og ikke av reine faktaopplysninger. Men her skjer det tydeligvis noe i språket, for Skam-Jonas kan nemlig si ting som Jeg tror det er min, ass (mobil som ringer), uten at det er oppsiktsvekkende på noen måte at mobilen hans skulle ringe. Denne bruken av ass er på en måte overraskende, men samtidig er det forventa at bruksområdene til pragmatiske partikler endrer seg, og at det kan skje raskt også.

Det er flere som lurer på åssen ass brukes, blant annet danskene, som nå har fått opp øynene for Skam. Så til slutt her har vi i hvert fall et eksempel på åssen ass ikke skal brukes:

skam_ass

Takk til Per Erik Solberg for skjermdump. 

Reklame

Knuskbra forsterker

Standard

Tidligere i sommer skreiv jeg et innlegg om forsterkende adverb av typen klin i «klin kokos» og spenna i «spenna gæren». En annen måte å forsterke adjektiv på er å lage sammensatte adjektiv med forsterkeren som førsteledd. Mange av førsteledda har fått redusert den opprinnelige betydninga si i så stor grad at de kan brukes på adjektiv som uttrykker det motsatte av den opprinnelige betydninga til forsterkeren: dritpen, kjempeliten, osv. Andre førsteledd har en spesifikk betydning i tillegg til den forsterkende funksjonen, og brukes oftest bare sammen med noen få adjektiv: kembostor, knøttliten.

Her om dagen blei jeg introdusert for nettsida til gårdsbutikken Duggurd, som selger kjøtt og andre gårdsprodukter. Flere steder reklamerer de med at kvaliteten på kjøttet deres er «knuskren». Dette adjektivet gjorde meg både overraska og nysgjerrig, så jeg måtte lese litt mer på sida deres. Med andre ord må man kunne si at denne kreative bruken av forsterkere fungerte akkurat som den skal. Kjente, vanlige forsterkere som svært eller veldig hadde neppe klart å fange lesernes oppmerksomhet like godt.

Skjermdump fra duggurd.no

Skjermdump fra duggurd.no

Men hvorfor ser «knuskrent» så merkelig ut? Så vidt jeg veit, har forsterkeren knusk- tidligere bare blitt brukt med adjektivet tørr. Ifølge Bokmålsordboka kommer knusk av det norrøne substantivet hnjóskr, som var navnet på tørka brennbar kjuke (sopp). Knusktørr, f.eks. brukt om tørr skog, betydde altså ‘like tørr som svært brennbar knusk’. I dag er det vel et fåtall som veit hva etymologien til knusk er, og det er bare den forsterkende funksjonen som står igjen. Dermed blir forleddet knusk- en god kandidat til forsterker av andre adjektiv, som ren. Knuskren betyr bare ‘ren i høy grad’ og ikke ‘ren som knusk’, på samme måte som kjempeliten betyr ‘liten i høy grad’ og ikke ‘liten som en kjempe’.

Kanskje knusk– sprer seg til flere adjektiv på sikt? Ha en knuskfin dag!

—

Følg Språknerderiet på Facebook.