Hvorfor språkvitere ikke er Jan Thomas

Standard

De fleste språkvitere er ikke Jan Thomas: Vi kaster ikke terning over stygt og fint språk. Ikke liker vi å vifte med rødpennen heller. Men hvorfor ikke, egentlig?

Språkevnen vår gjør at vi har intuisjoner om hva som er grammatisk riktig, hva som gangbart språk i ulike sammenhenger, og hva som høres feil ut. Språket kan betraktes som et sett med konvensjoner eller normer, og hvis noen bryter disse reglene, reagerer vi. Hvis noen for eksempel hadde bøyd verbet takke sterkt i stedet for svakt (Har du tokket for maten? Ja, jeg tokk for maten etter middagen), ville den normale reaksjonen være å le, riste på hodet, eller bruke en annen slags sanksjon mot den tullingen som ikke snakker som oss andre. Sånn er det bare. Men hva hvis konvensjonene i din gruppe ikke er de samme som i min gruppe?

Språksamfunn kan deles i ulike grupper, og til ulike grupper hører ulike normer. Om en ungdom sier til en annen at det er sjøttkaker på sjøkkenet, så trenger ikke det være et normbrudd – normen i denne gruppa er kanskje nettopp at det skal være sj-lyd i slike ord, ikke kj. Medlemmer av en annen gruppe, for eksempel de eldre, vil derimot reagere fordi konvensjonene deres er annerledes. Ofte aksepterer vi at andre grupper har andre regler (ellers hadde vi ikke hatt dialektvariasjon!), men variasjon over generasjoner er kanskje vanskeligere å akseptere enn geografisk variasjon. Det oppleves som om de yngre ikke har lært seg språksystemet skikkelig, mens de i realiteten egentlig bare bruker et litt annet system.

Det er ikke unormalt å reagere negativt på språkendringer – det skjer tydeligvis helt automatisk. For sanksjoner på normbrudd har en funksjon: Om vi ikke opprettholder visse regler for samarbeid, ville vi ikke ha visst hva slags atferd vi kunne forvente av andre. Men ofte er disse reaksjonene overdrevne. Å endre litt på noen konvensjoner (f.eks. sammenslåing av kj med sj) er ikke farlig, men siden det naturlig oppleves sånn, finner vi på forklaringer på hvorfor disse endringene «ikke går an». For eksempel vil noen si at vi får så mange likelydende ord (f.eks. skjede og (s)kjede) at språket blir fattigere. Lingvister veit likevel at sammenfall av fonemer ikke er noen katastrofe (hadde det vært det, hadde ikke endringa skjedd!). Fonemsammenfall har skjedd før, og det kommer til å skje igjen. Samtidig som noen lyder faller bort, kommer nye lyder til. Språket er dynamisk, ikke statisk, sjøl om det kan føles sånn.

I og med at lingvister tross alt bare er mennesker, så reagerer vi også på endringer. Ja – sjøkken og sjino høres merkelig og feil ut for meg også. Men det er viktig å skille mellom private meninger og profesjonelle meninger, for det går ikke an å gi noen rasjonelle og faglige argumenter for at sjøkken-uttale er mye verre eller dårligere enn kjøkken-uttale. Dette er grunnen til at lingvister virker pinlig opptatt av at all språkbruk er riktig, i tillegg til at det faglig sett er gøy å observere endringer som skjer nå.

August Western

Mange trur kanskje at det bare er yngre og nærmest «radikale» lingvister som er så frisinna at de ikke mener sjøkken-uttale er feil. Det stemmer overhodet ikke. Det er verken originalt eller sært å mene dette i lingvistmiljøet. For å illustrere det vil jeg avslutte med et sitat fra boka Om sprogriktighet og sprogfeil, skrevet av den innflytelsesrike språkforskeren August Western i 1931:

Dette å være talerør for sproget [dvs. å være språkforsker] har imidlertid sine farer. Man fristes derved nemlig lett til å bli talerør for sig selv, d. v. s. for sine egne sproglige sympatier eller antipatier. I første halvdel og et stykke inn i annen halvdel av forrige århundre finner vi eksempler nok herpå. Det var de store, grunnleggende sprogforskeres tid. Blikket var i særlig grad vendt bakover mot de formrike oldtidssprog, som man var tilbøielig til å anse for fullkomnere enn de formfattige nytidssprog.

Følg Språknerderiet på Facebook.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s